Second Life

Deler av vinterferien har jeg tilbragt i Second Life. Jeg har aldri vært noen spillentusiast, hvis man ser bort fra en Pacman dille i 80'åra engang. Så litt hjelp fra guttungen kom godt med. Grunnen til mitt besøk var selfølgelig for å se hvilket potensial et slikt spill kan ha i undervisningen, og for å se om jeg kunne møte noen som deler mine interesser for IKT i læring ...

Etter en del problemer med å få pc'n til å dra spillet, og etter en del øvelse med å lære å gå, og for ikke å snakke om, å lære å fly!,på Orientation Island, så var jeg igang med letingen etter edu people ... Underveis lærte jeg hvordan jeg kunne forme avataren (figuren) min. Alt kan stilles inn. Siden jeg ikke var der for å spille andre enn meg selv, prøvde jeg å lage meg ganske lik ... i følge ungene ser jeg mer ut som ET ... Klær og sminke er selfølgelig en del av morroa, så her kan man boltre seg i forskjellige looks.

Ønsker man, kan man kjøpe hva man vil med sitt kredittkort. Norske kroner gjøres fort om til Linden Dollars. Jeg har ridd på gratisprinsippet og fremstår derfor ikke så veldig orginial. Mye kan også fåes gratis, hvis man drar til de forskjellige Free Bee plassene som finnes. Man får gjerne tips underveis, enten via plakater eller via folk man møter.

Via søk, og via kart, kan man navigere seg rundt omkring. På hvert kart får man en oversikt over hvor mange andre som befinner seg i samme landskap. Det kan være litt forvirrende å fly omking der ... det hender nemlig man møter glassveggen: Banned parcel eller NO ENTRY

Det tok ikke lang tid før jeg møtte noen som kunne tipse meg om grupper og steder hvor education people skulle finnes. Education Island var til stadighet helt folketom, men det fantes noen Campus hvor det var litt mer liv. Det var også her jeg møtte mine venner Cavaz - lærer i Portugal, Ocacao - masterstudent i Media & Kommunikasjon og Janeolle - Svensk IBM-medarbeider.

Ocacao viste meg hvordan jeg skulle finne frem til et NOAA' vær senter, hvor man kan få forskjellige turer gjennom simulatorer. Vi hadde en lang samtale om bruk av IKT i undervisning utenfor senteret (bildet). Cavas og meg, sammen med Cavas diskuterte vi bruk av LMS kontra blogg i undervisning. Forholdene våre var ikke de samme, så det ble en interessant diskusjon.

Det finnes to varianter Second Life. En for 18+, og Teen Second Life - for de mellom 13 og 18. De to verdener kan ikke krysses. Det finnes altså ingen måte man som voksen kan bevege seg inn i Teen Second Life på, hvis man da ikke registrer seg med falskt navn. Det fører i følge reglene til evig bannlysning fra spillet - forever!

Second Life er et hyggelig sted å være. Man møter stort sett bare vennlige mennesker som velvillig deler av sin kunnskap. Så min jakt på ungdom i undervisning var forgjeves. Mulighetene er mange har jeg funnet ut så langt. Storyline er en tanke som slo meg umiddelbart. Tenk så spennende det vil være for elevene å finne oppdraget sitt i dette bassenget. På Teen Island, kan man som lærere kjøpe land for undervisning... Nedenfor får du en smakebit på NOAA:




Det gjenstår fremdeles mye å se i SL. En av de siste opplevelsene var å dumpe inn i en undervisningstime på Rockcliff University.
Der var deltakere i ferd med å få undervisning i hvordan man skulle lage forskjellige ting.
Det har jeg ikke prøvd på enda.

Læreren står midt i bildet. Snakkeboblene som vanligvis synes, blir ikke med på bildet. Men det var ganske imponerende å se hvordan økten foregikk, og jeg fikk noen visjoner underveis ...


En verden av muligheter er vel beskrivende i første omgang ...