Hva er det som gjør at både unge og gamle kan sitte i timesvis å spille elektroniske spill?
Det som i følge undersøkelser hos spillutviklere viser seg å være avgjørende for at folk fortsetter å engasjere seg i de forskjellige spill, er at man innvesterer - ett eller annet - i spillet. Man bygger identitet, får respons og belønning etter handling og kommuniserer med andre som har samme interesse.
Selv har jeg aldri vært særlig opptatt av spill. I en fjærn ungdom kan jeg huske at PackMan sto høyt i kurs når det gjaldt tidsfordriv, så det jeg innvesterte var mest tid - og litt penger. Det kosta en femmer for 3 liv, og etterhvert fant vi - flere i samarbeid - strategier, eller faste ruter å gå for og få ekstraliv. Noe av det som var spennende var selfølgelig å komme til neste level. Det ga en viss status i interessefelleskapet, og det var samtidig som kunnskapen villig ble delt, en pågående konkurranse om å ligge høyest. De beste spillerne hadde på sine beste dager et ganske stort publikum, og plassen ved konsollene (til sammen 2 - formet som et bord) var det stor rift om på den lokale biljardsalong. Her knyttet man kontakter og ble kjent med nye mennesker med samme engasjement - i samme kultur.
Nå sitter de fleste i sin egen stue, men har fremdeles felleskapet via online kommunikasjon, og statusen og samarbeidet ser ikke ut til å ha forandret seg stort. Man knytter kontakter over landegrenser og fra fjerne kulturer. Interessen for spill - generelt - enten onlinespill eller andre spill, kommer mer og mer i søkelyset. Utfordringen til skolen er å finne formelen som engasjerer til læring på samme måte som det spillene gjør. Ja de fleste er nå enige om at det skjer læring. Hva slags? - vil denne bloggen også handle om ...
På denne siden vil jeg derfor samle litt av hvert knyttet til spill som kan ha verdi i henhold til undervisning i grunnskolen. I menyen til venstre har jeg lagt inn, og vil legge inn lenker til pedagogiske onlinespill som jeg tror kan være en ressurs i opplæringen.
Innlegg
